Våren har kommet til Irland –

– og vi stopper i Birdhill og hører på fuglesang og ser på blomstrende kirsebærtrær. Vi parkerer bilen og finner en pub. Og det er jo forsåvidt ikke vanskelig.

Vi som reiser på denne studieturen er Hilde Dittmansen fra Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, Gro Svolsbru fra NAFO, Renate Grytnes og Hilde Henriksen fra Tønsberg Voksenopplæring

Reklamer
Publisert i Studietur til Irland | 1 kommentar

Vi rosa-blogger litt fra studie-besøk i Irland

Vi setter oss i leid bil og kjører sør-vestover fra Dublin. Vi synger oss gjennom Tipperary og i Limerick kommer denne

Vi dro fire damer fra Rygge

og kjente oss alle så trygge

Renate sjåfør

– hun gjorde som før –

«Til høyre skal jeg da vel ligge!?!»

Publisert i Studietur til Irland | Legg igjen en kommentar

Seminar om voksne som leser lite i Horten bibliotek 5.4.2011

"Å være norsk. Hva innebærer det for minoritetsspråklige?
Hvordan møte spørsmål om identitet og tilhørighet gjennom
tekst og litterære prosjekter?"
Hilde snakket om Dobbelt MAMMA (2008), Sitronlimonaden (2010)
men også om Fortell meg! som et litterært prosjekt. 

Marianne Vanem fra Leser Søker Bok var den andre foredragsholderen
denne dagen. Deltakere på seminaret var fra Voksenopplæringer
og bibliotek i Vestfold. Horten bibliotek var arrangør
med støtte fra Fylkesbiblioteket i Vestfold.

http://www.boksok.no/default.aspx?menu=15&id=546
Publisert i Oppdrag og interesserte | Legg igjen en kommentar

Fortell meg! på Larvik Læringssenter

Tirsdag 5. april var jeg på besøk på Norsskolen i Larvik, etter invitasjon fra Ingvild i Mor barn gruppa på Larvik Læringssenter.

Det å formidle erfaringer fra prosjektet Fortell meg!, og dele metoden med andre er en av målsetningene i prosjektet. Det var derfor både inspirerende og nyttig å presentere arbeidet for kollegar i Larvik.

Hva er familielæring og hva er vårt faglige utgangspunkt? Jeg er opptatt av å formidle familielæring som en tilnærming til læring som bygger på myndiggjøring og ressursperspektiv. Det handler om å møte mennesker der de er, og gi rom for at de kan få formidle hvem de er, og hva de har på hjertet, og at det også settes inn i et familie- og samfunnsperspektiv.

Deltakere i Fortell meg! er barn og voksne. Felles for dem er at de har flyktningbakgrunn. Et familieliv som nylig bosatte flyktninger er krevende, og vår ambisjon er å bringe foreldre og barn sammen i gode situasjoner, hvor vi bygger på foreldrenes motivasjon for å gjøre det beste de kan for barna.

Gjennom fortelling og gode samspillsaktiviteter bygges gode situasjoner, og flerspråklighet, kommunikasjon, familierelsajon og identitet er sentrale aspekt. Samtidig velger foreldren hva han/hun ønsker å fortelle for barnet sitt, og hva ved egen bakgrunn som formidles til et videre «publikum».

Gjennom digital fortelling gis deltakerne en stemme utad, og kan på den måten artikulere egen identitet i en større sammenheng. Det er i seg selv en meningsskapende aktivitet.

Refleksjon over eget kulturelt ståsted, refleksjon over egen situasjon og hvem jeg er, og refleksjon over hva som skjer i kurset, er en av målsetningene i arbeidet vårt i Fortell meg! Gjennom refleksjon kan det vokse fram en bevissthet om betydningen av fortelling og aktivt bruk av språk i familien.

Innspill fra kollegaer i Larvik var:

  • De digitale fortellingene er dokumentasjon av personlige fortellinger i en bestemt tid, sted og politiske situasjon!
  • Hva med det etiske dilemmaet knyttet til å legge ut bilder av familiemedlemmer på nett?
  • Hva med dilemmaet med lavt språknivå og lav kompetanse i å lage digital fortelling? Kan det virke «fordummende»?
  • Hvilken kontakt har tidligere deltakere med prosjektet? Er det noen oppfølgig?

Gode innspill som vi tar med oss i prosjektet og  metodeveiledningsarbeidet!

Publisert i Oppdrag og interesserte | 2 kommentarer

DobbeltMAMMA på Nøtterøy kulturhus

Hilde, Faduma, Natasa og Renate

Mandag 28.03.11 holdt vi foredrag for barnehagepersonalet i Nøtterøy barnehagene, i regi av Barnehagekontoret i Nøtterøy kommune, Inger Johanne Røkenes. Temaet for dette halvårets fagmøter har vært barnehagen og minoritetsspråklige barn og foreldre.

Faduma og Natasa delte sine erfaringer om hvordan det var å møte norsk barnehage og skole som «nye» mødre i Norge. De satt ord på hva som har vært vanskelig, som det å ikke forstå alle skriv og beskjeder fra skolen, og det å levere barnet i barnehagen som ettåring, uten at barnet har hørt norsk språk før. Skolene de har møtt i Norge har møtt dem på forskjellig måte. De to kvinnene har ulik bakgrunn, og opplever ulike utfordringer knyttet til mammarollen. Det å stimulere barna til å bruke morsmålet er noe begge er opptatt av, men det er samtidig veldig krevende når man er alene med flere barn.

Faduma tar fagutdanning som barne og ungdomsarbeider dette året, med praksis i barnehage. Hun er opptatt av å bruke sin erfaring og refleksjon som minoritetsspråklig til å styrke barnehagens kompetanse i flerkulturelt arbeid.

I mitt innlegg fokuserte jeg på hva begrepet «flerkultur» betyr, og hvem som er «flerkulturelle». «Flerkulturell forståelse innebærer evnen til selvrefleksjon og bevisstgjøring av egne kulturelle forutsetninger.» Videre tok jeg opp ulike utviklingskulturer i en barnehage i fohold til hvordan organisasjonen møter minoritetsspråklige barn og foreldre.

Mange minoritetsspråklige foreldre oppgir at de ønsker en tettere og bedre dialog med barnehage/skole, men at de er usikre på hvordan. Det er behov for mer grunnleggende, gjensidig informasjon, gjerne med tolk, i forbindelse med oppstart i en barnehage. Her kan gjensidige forventninger avklares, og foreldrene får en ressursrolle som samarbeidspartnere og viktige personer for barnehagen.

Språk og kultur er viktige deler av barnets identitetprosess. Hvordan kan barnehagen inkludere et flerspråklig og interkulturelt perspektiv i barnehagen for alle barn? Gjennom å synliggjøre flerspråklighet og anerkjenne ulik kulturell bakgrunn kan i hvertfall barnehagen legge til rette for identitetsbekreflelse og perspektivutvidelse for alle. I barnehagen er det dessuten statur å kunne navnet på en ting på flere språk- det kan utnyttes mer i forhold til de minoritetsspråklige barna!

Publisert i Oppdrag og interesserte | Legg igjen en kommentar

Et berikende møte på Biblioteket

Hilde, Hanne Elise og Marte på TNB

Fra Fagsenter for barn og unge Bydel Grunerløkka, kom Hanne E Marthinsen, Marte Lilleås og Hilde K Romarheim til TNB i går for å utveksle og være i dialog med oss om utvikling av et familielæringskurs på senteret de jobber på. (Språkstigen, gratis førskoletilbud).

De har et førskoleperspektiv i utviklingen av familielæringskurs, og ønsker å bringe foreldre og barn sammen i læringsarktiviteter. De ønsker å myndiggjøre foreldrene å involvere dem i aktiviteter med barna.

Samtalen vår dreide seg om faglig forankring og nettverk knyttet til familielæringsfeltet, og familieperspektivet i flyktningarbeid.

Et  viktig moment i samtalen var også forankring av kurset i egen organisasjon, samarbeidspartnere, rekruttering av deltakere og det å ha en tydelig målsetning om hvor en vil i kurset. Det å ha tillit blandt kursets målgruppe betyr også mye.

Familielæring er en tilnærming til læring som bygger på familiens ressurser og utgangspunkt. Et viktig aspekt ved familielæringskurs er derfor å utforske metoder, igangsettere og motivasjonsgrep som bringer fram gode samspillsaktiviteter.  Damene fra Grunerløkka ble derfor glade da de hørte at en konkretiseringsoppgave i vårens kurs skal være å bruke duplo!

Gjennom fortelling av en personlig historie artikuleres identitet på flere nåvåer. Både for egen del, i forhold til barn/familie og på samfunnsnivå.  En målsetning i familielæringskurs er å se den enkelte og oppfordre den enkelte foreldren til å bidra med seg selv. I jobbsøkingssammenheng eller i kvalifisering, tror jeg at det å bli tatt på alvor og føle at det man har i «sekken sin» er nyttig, kan motivere foreldre i kurset til å ta grep om egen situasjon. Dette perspektivet er det viktig å formidle til samarbeidspartnere i kommune og fylke.

Takk for interessant besøk fra Hanne E, Marte og Hilde!

 

 

Publisert i Oppdrag og interesserte | Legg igjen en kommentar

Et eventyr med frukt bak treet

Det var en gang en rev. Den var orange og hadde litt skarpe tenner. Tenner laget for kjøtt. Det var en slem rev. En dag gikk den på jakt i skogen. Og der løp det en katt. En liten og søt, svart og hvit katt. Reven hadde veldig lyst til å spise en katt til middag. Han var så sulten, så sulten. Katten oppdaget reven og sa: -Du trenger ikke å spise meg for bak det treet der er det mye frukt. – Jeg vil ha kjøtt, ikke frukt, sa reven.  – Helst vil jeg ha kylling. Men fordi jeg ikke får kylling, må jeg spise deg! – Nei, vær så snill, ikke spis meg, sa katten og løp opp i treet. – Jeg bare tuller, sa reven. – Kom ned, jeg skal ikke spise deg. – Er det sikkert, jeg tror ikke på deg, sa katten. Reven ventet og ventet, men katten kom ikke ned. Til slutt sovnet katten og da falt den rett ned i hodet på reven. – Oj, hva skjer, sa reven. – Middagen er klar. Så besvimte han. Han fikk en stor kul i hodet. Katten løp fort, fort gjennom skogen. – Fjo, det var nære på, tenkte katten og løp hjem for å spille playstation fotballspill. Etter 20 minutter våknet reven opp og forsto at katten var borte. Han lusket bort med halen mellom beina og fant frukten bak treet.

Ja, dette eventyret laget barna sammen med foreldrene sine på kurssamlingen vi hadde torsdag. Et tradisjonelt norsk eventyr med stor kjennskap til sjanger og form. Men pappaen fra Angola bidro med en litt unorsk vri, med frukt bak treet. Og slike originale innslag liker vi jo godt i vårt flerkulturelle prosjekt!

Publisert i Fra kursene | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar